Dialektoppretting

Dette er tenkt som eit lågterskeltilbod til utflytte bulenningar og
værlenningar som kanskje har fått nokre språklege bulkar etter
mange år i landflyktigheit. Det kan vere kjekt å få dialekten på
plass att før ein kjem heim, slik at ein unngår knoting og andre
uhumskheiter som kan forstyrre vellukka kommunikasjon.

Da fyste so ryke når enj reise vekk, e dissa lydanje her: ”nj” – lyden
og ”lj”- lyden. Dissa kan du få på plass atte ved å øve deg på dinnja
setningja her:

- Allje unganje va innje heile dagjinj.

Visst du øve deg litt kver kvelde før du går og legge deg, so kjeme
ditta på plass atte itte ei lita stond.

Da andre so gjerne forsvinde ganske fort, e den likkje ”e” lyden
vi slengje på i slutten av ord.

Døme:

- Kan eg få enj grøne ise?

- Eg har enj fine bile.

Ditta e forholdsvis enkelt å rette opp atte, men du må vere litt
forsiktige, for da e lett å øvedrive.

Nåke annja so lett kan hamne i gløymebokja, e dativ.

Hoks atte da heite:

- Eg e i bila.

- Eg e på sjøna

- Eg va i husa

Da so står onde her, gjelde mest for folk i Bulanda.

Denj karakteristiske ”o” lyden so bulenninganje av å te bruka i

stanføre ”u”, forsvinde fort, da e nok med enj litn ture innj te Askvoll,

so e `anj vekke.

- Bossn kjørde i frå meg!

- Eg dosja so lengje atte eg brukte opp alt da heite vatne.

- No hadde da våre godt med litt frokt.

Enj lyde so helde seg meir stabile, e denj andre ”u” – lyden so

bulenninganje e kjende føre. Dennj kan du finnje blant annja

i dissa orda:

Biulande

mius

diu

iuføretrygd

triuse

snius

iu- lyda som lydfile.

Dinnja lydn kjeme tydeligast fram i oppheta diskusjona, elle heldist

når folk prøve å få fram et poeng