Forskning på korleis Grimelid virker, 10.06.2013

Litt bilder frå Grimelid i heimkomunen min, Askvoll Komune, 10. juni 2013.
Eg hadde ikkje tid til å være med, så eg sendte manageren min på rekognosering helt åleine.

Han klarte faktisk å komme seg både fram og tilbakers åleine. Men så hadde han ein lokal guide med seg, Dag Bentås,
som viste han rundt, ellers hadde han sikkert gått å surra der i Grimelid ennå.

Eg skal ha meg en tur sjølv når eg kjem heim, for å ta nokre endå finere bilder, der eg er med på bilda.
Det gleder eg meg til, for det ser skikkelig fint ut i Grimelid.

Det står tekst under kvart bilde.

Tilbakers til framsida.


Hjort er det store menger med, og dei bryr seg ikkje særlig om folk utenom i jakttidene. Her er to som er ute og beiter mitt på lyse dagen.
Den første sikre hjorteobservasjonen var i 1950, siden har det berre aula på.
På 1930 talet var det nokre damer som var til fjells og mjelka kyr, dei kom forskrekka tilbakers då dei hadde sett nokre rare dyr med horn.
Beskrivelsen passa til hjort, men i dei dager hadde ingen sett hjort før.
Ellers var det uhorvelige mengder med ryper i fjella her før i tida, men dei blei utrydda når minken kom.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Flott utsikt rett mot Florø.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Ett fundament på toppen av fjellet. Herfrå gjekk det løypestreng ned til Grimelid før, og her sendte dei ned torv som dei skar inne på fjellet.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Slike slagghauger etter gruvedrift ser ein mykje av oppover lia.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Utenom slagghauger etter gruvedrift er det mykje flott kulturlandskap.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Frå veien ser en eit hol i berget oppe i lia. Her begynte dei å ta ut malm, men det viste seg at malmåra ikkje var særlig å satse på.
Så dei brukte det holet her til lagring av dynamitt og krutt.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Frå slagghaugen en ser oppe i lia her, i enden av elva, gjekk det taubane helt ned til sjøen under siste periode det var gruvedrift.
Det har vore tre perioder med gruvedrift. Først periode starta 1759, og då jobba det ca. 60 folk her.
Andre periode starta i 1854 og då var folketalet her på 166 folk.
Siste periode starta 1916, og 1. verdenskrig gjorde koparmalm skikkelig ettertrakta.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Slagghaugen taubana gjekk frå. Taubana var ca. 500 meter lang, og blei kun dreven av en 4 Hk stor motor.
Resten tok tyngdekrafta seg utav, den tunge vogna med malm som gjekk ned mot sjøen, drog den tomme oppigjen i same slengen.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Nede ved sjøen er det og mykje spor etter gruvedrift.
Her blei malmen lagra for videre transport. I første periode frakta dei malmen til Halbrend i Førde for smelting.
I små seglbåter, så dei var avhenging av vind rett vei. Gårdsnavnet Halbrend i Førde kjem av "halvbrend" koparkis.
I andre periode smelta dei malmen her i fjæra, og i tredje periode frakta dei den til Flokenes.
Når haugen i Flokenes blei stor nok, så kom det ett større skip for å henta den.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her er rester av smeltehytta som stod her i andre periode av gruvedrifta, 1854 til 1883. Her gjorde dei nåke som heiter å røste malmen.
Dei varma den opp slik at all forurensing forsvant som damp.
Når det ikkje lenger kom kvit røyk frå malmen så var den ferdig til videre transport.
Smeltehytta kom frå Inderøya ved Steinkjer på jekte i 1860, og no står den som naust i Bygstad , rett attmed butikken.
Her var det gryter til å smelte i, sikkert hauger med kol og ved, og innretninger med blåsebelger for å få skikkelig høg temperatur
.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


En stor klump med halvbrendt malm som ligg ved smeltehytta.
Her har det trulig skjedd ett eller anna uhell når dei skulle brenne malmen. og alt innhaldet i smeltegryta har stivna til ein klump.
Kanskje gryta sprakk. Klumpen blei sikkert for tung til å håndtere i ettertid, så dei har berre latt den ligge.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Guiden og ekspert på malmdrifta i Grimelid, Dag Bentås.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Har ingenting med gruvedrift å gjere, berre fine kreasjoner i stein, som sjøen har laga.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Flott stein i fjæra, med en og anna malmklump innimellom.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Store hauger med rester frå gruvedrift finn en langs sjøen og.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Kreativt bruk av restane etter ett nedsaga tre.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


En etterlevning av taubana.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Herfrå og helt opp til enden av elva. en ser midt på bilde, gjekk taubana.
Det stod ett "tårn" bak det kvite huset, og ett lenger opp i lia, som taubanen gjekk i.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her i denne fjæra ble malmen skipa ut.
Her låg det små trejekter som dei dumpa malmen oppi, og så drog dei først avgårde til Førde og sidan til Flokenes.
Var det skikkelig nordavind kom dei ikkje av flekken, så gruvedrifta var skikkelig avhenging av været.
Dei hadde tjukke lag med jutesekker i båtane, slik at ikkje malmen skulle knuse seg vei tvers gjennom båten når dei dumpa den ombord.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Spor etter gruveindustri finn en overalt.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Malmklumper finn en overalt. Det er berre å kjenne på vekta, så merker en at det er malm og ikkje gråstein.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her er tomta til ett hus som inneheldt kontor og her budde sist gruveingeniør Tidemand under siste epoke med gruvedrift.
Når dei hadde fri og det var fint vær, så samlast dei i solveggen med sveivegrammafon, dans og kanskje ett og anna slagsmål.
Huset stod helt til 1950, og tomta er fremdeles eigd av A/S Christiania Minekompani. Den einaste tomta dei har igjen i Grimelid.
Ellers budde arbeiderane rundtomkring i hus som er vekk, eller dei pendla til andre bygder.
Det stod og ett stort hus som inneheldt matsal, men det er og vekk.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Vil du opp til gruvene å kikke så går du langs veien forbi slagghaugen på bilde, og videre opp ein merka sti.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her er "Nere-gruven", lenger opp finn du rimeligvis "Øvre-gruvene".
Gruvene ser trange ut på utsida, men utvider seg inni, og smalner av, og utvider seg, alt etter korleis malmåra gjekk.
Inne i gruvene finnes det ennå masse utstyr og motorer i alle fasonger. Men det er ikkje tilrådelig å rote seg så langt inni.
I denne gruva gjekk det ei rik malmåre rett nedover, og det er 90 meter omtrent fritt fall her inne.
Dei stoppa trulig å utvinne malm frå åra fordi dei ikkje hadde utstyr til å få ut vatn, 90 meter ned så er en ved havoverflata.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Smalt og kaldt innover i gruva, ikkje lurt å rote seg innover uten skikkelig utstyr.
Men det har vært folk helt i botn i den seinare tid, og Dag Bentås fekk være med.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Fin utsikt ned til der smeltehytta låg. På venstre sida av veien, der den går nogenllunde beint, stod matsalen.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Det dukker opp hol i bakken her og der, så sikkert ikkje lurt å trakke for mykje her vist det er dekka med tynt snølag.
En kan fort få seg ein overraskelse.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Slagghauger ved "Øvre-gruvene".
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Malmklumper.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Ein motordel som ein heil haug med folk sleit opp gjennom lia. Dei brukte ein heil dag, og heldt på å slite seg forderva.
Dei tok ein liten pause, og då dukka selvfølgelig gruveingeniør Tidemand opp, og lurte på om det var det dei var betalt for,
å sitte på ræva å sjå ut i lufta. Så det var berre å slite videre.
Gruva blei nedlagt ikkje så lenge etterpå, så motordelen har sikkert aldri vært i bruk.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Elva blei leda inn i ein tunell lenger opp, og kom ut her.
Dei brukte vatnet til å drive diverse utstyr, og så ville dei vel ha kontroll på elva så den ikkje rann inn i gruvene.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


I nederste holet her, blei elva leda inn. Den er delvis dekka av stein, som ikkje viser så godt her, slik at ikkje sauene skal rote seg inn der.
Øverst er en gruveinngang.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Gruveinngang.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Nedover her var det mange folk i aktivitet i gamle dager.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Ett flott turterreng her oppe, og det er mange vatn innøve vidda.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Utsikt frå "Øvre-gruvene". Taubana gjekk frå slagghaugen omtrent midt på bilde, til vika der det er litt skog.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Utsikt mot vest.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Midt på bildet låg huset der gruveingeniør Tidemand budde.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tilbakers til framsida.