Her er eg på vei til Grimelid for å studere gamle kopargruver.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eg har med meg lokal gruveekspert når eg forsker på kopargruvene i Grimelid.
Det finnast ingen som har så god greie på gruvehistorie som Dag Bentås. Her er vi på vei inn i gruva dei kalte "Dammen".
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her går gruva rett nedover, og med enkelte avsatser og kriker og kroker her og der, så ender den 90 meter under oss, ved havnivå.
Dei avslutta truleg produksjonen i gruva, fordi dei ikkje klarte å verte kvitt sjøen som seig inn der nede ved havnivå.
Taua som heng her, heng igjen frå folk som har vore nede i gruva å kikka.
Det står masse utstyr igjen nedover på forskjellige avsatser i gruva.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her ser en nøye tilhogde spor i fjellet.
Her var det tjukke bjelker som passa akkurat i spora, og så planker oppå der igjen, og oppå der igjen var det vatn som dei brukte til å drive
forskjelligt maskineri.
Det er på grunn av tredemningen med vatn, at gruva vert kalt "Dammen"
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her innover var det tredemning med vatn, og vatnet blei leda videre til forskjellig maskineri i røyret bak meg.
Når gruva blei nedlagt, så blei treet brukt til brensel av dei lokale, berre nokre stubber igjen her og der.
Det var ungane som blei sendt i gruva for å sage ved, eg tvila på om dei hadde fått lov til det i dag.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her kom vatnet inn til demningen. Holet er en anna gruveinngang, som ender i friluft lenger opp i lia.
Det er fleire slike gruveganger, som blei brukt til nåke anna fornuftig når dei var tomme for koparkis.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Rester etter gamle hus finn en mange plasser rundt gruvene. Her stod det ei smie.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Utsikt vestover frå gruva "Dammen". Her var det vei og fleire hus i gamle dager.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eg og Dag Bentås tusler oss videre oppigjennom lia, til "Øvregruvene"
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Rester etter gruvedrift ligg både her og både der. Her er nåke dei kaller vagge.
Ei sånn vagge brukte dei inne i gruvene, dei fylte den med koperkis før dei drog den ut i friluft, tømte den på en høvelig plass,
og så var det innigjen i gruva for å hente meir.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Nede ved sjøen brente dei koparkisen når det var gruvedrift i perioden 1853-1883.
Smeltehytta kom frå Steinkjer på jekter i 1860, og smeltehytta lever den dag i dag, som naust i Bygstad. I første perioden 1759-1776,
frakta dei alt til Førde for smelting, siden det var masse tilgang på skog der.
Plassen dei brente på heiter i dag Halbrend, ettersom koparkisen blei halvbrendt der, før den blei frakta videre.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Frå slagghaugane her ved "Øvregruvene" gjekk det taubane som frakta koparkisen ned til sjøen under siste periode av gruvedrifta, 1904-1920.
Då blei koparkisen frakta til Flokenes, og når haugen der hadde blitt stor nok, kom det fraktebåt frå Tyskland og henta haugen.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eg og Dag Bentås tek oss en pust i bakken, mens vi drøser over gruvedrift og gamle dager.
På det meste, på 1860 talet budde det 166 personer her. Grimelid og Sogndal var då dei bygdene med flest innbyggere i Sogn og Fjordane.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her studerer eg og Dag nokre rester av nåke som trulig har hørt til et ventilasjonsanlegg.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her er ennå en gruvegang som blei brukt til å føre vatn, etter at dei hadde fått ut all koparkisen.
Går en inn her, så kjem en utigjen lenger oppe i lia, på andre sida av elva.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Når dei tyske fraktebåtane kom for å hente koparkis i Flokeneset, så var dei fullasta i gråstein som ballast når dei kom.
Rett utfor vika på bildet, dumpa dei gråsteinen, før dei for videre for å fylle seg med koparkis.
Så rett utfor her ligg en stor haug med gråstein på botnen.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eg og Dag studerer en tung dings som folk har frakta helt opp her øverst i lia, og så har dei berre sett den ifrå seg her.
Vi kom ikkje til nåken konklusjon kvifor dingsen blei plassert akkurat her, men en ting er sikkert,
og det er at det har vore mykje slit og strev for å få dingsen så langt opp i lia.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
En gruvegang som er vanskelig å finne vist en ikkje er like lokalkjent som meg og Dag Bentås. Her kan en òg komme utigjen litt lenger oppe i lia.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her er andre enden av gruva på forrige bilde.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her tek eg en liten pause på brua over elva. Det var gruver på begge sider av elva.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Når denne gruva var tømt for koparkis, så førte dei vatn frå elva inn her.
Vatnet kom utigjen lenger nede i lia, på andre sida av elva, og blei ført videre ned til gruva "Dammen".
Det er stein framfor inngangen fordi kyr og sauer hadde en tendens til å tusle inn her når det regna og var surt veir.
Ett hol som vil egne seg ypperlig som bjørnehi, tørt og fint og så kjem maten tuslande inn av seg sjølv.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
For den som torer og har rett utstyr, så kan en gå inn her og komme utigjen lenger nede i lia.
Tross masse skummelt arbeid i gruvene, så er det ikkje kjent at folk eller fe har ødelagt eg her.
Det var en kalv som forsvant for mange herrens år siden, og folk blei mistenkt for tjuvslakt.
En del 10-år seinere fant nokre geologer det som truleg var skjelettet til kalven nede i ei gruve,
men då hadde det gått så lang tid at dei mistenkte tjuvslakterane hadde bltt skjelett dei òg.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her er eg og Dag Bentås ved den øverste gruva. Den har skikkelig stor inngang, så her har det vært mykje koparkis.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Gruva her går lagt inn i fjellet, og det står masse utstyr igjen her inne.
Nokre unger som var inne her og lurte ei stund etter at gruvedrifta blei avslutta, fant dungevis med dynamitt og fenghetter.
Men no til dags er det vel berre ufarlige ting her inne.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Fleire plasser i gruva har dei latt sånne småpunkt med koparkis stå igjen, for at ikkje gruva skal ramle sammen.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Skikkelig djupt og skummelt her. Er nok lurt å halde seg vekk når det er mørkt ute.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her var det mykje aktvitet i gamle dager.
På 1860-talet blei det bygd og kjøpt utstyr for 100 tusen kroner her, og det var vist masse penger i dager.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eg og Dag leiter etter koparkis, og det finn vi masse utav. Men det er sikkert ikkje så masse at vi blir rike av det.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her har det vært leita etter koparkis tidligere, det er merker etter boring i fjellet.
Innover fjellet finn en fleire slike plasser der det er teke prøver og sånn.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Dei eldste gruvene ligg lengst nede ved veien, der dreiv dei gruvedrift på 1700-talet.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her er en gruveinngang som berre går ett 10-tals meter innover. Koparåra forsvant etter kort tid.
Etterpå brukte dei dette holet til å lagre dynamitt. Det er spor etter grunnmur der oppe òg.
Slike småhus var det mange av, det var profesjonelle steinfolk som jobba her og en grunnmur hivde dei opp på en dag.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Nede på sletta her stod huset til gruveingeniøren, som var det nærmaste en kom å være gudommelig når gruvedrifta foregjekk.
Messe og diverse anna bebyggelse var det òg.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Opp her gjekk det kjerrevei i gamle dager, men no er alt grodd igjen.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det er mange tonn med stein som har komme ut frå fjellet, og en del gamle gruver er nok begravd av slagghauger frå nyare gruver.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Ei skikkelig gammel gruve frå 1700-talet, som ligg nesten helt nede ved veien.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Inngang til ei gruve helt nede ved veien. Den her gruva går langt oppover, men den er full av vatn her nede og trang,så den er vanskelig å forske på.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det her er det eldste huset i Grimelid, årstalet 1840 er hogd inn einplass på huset.
Så dette huset har sett masse historie, og har vært med på to gruveperioder.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tilbakers til framsida.