Forskning på korleis fjellet Blegja virker, 24.07.2013.

Den 24.juli 2013 hadde eg meg en tur på Sunnfjords høgste fjell, Blegja. 1305 meter over havet.
Enkelte plasser står det 1304 meter, men same for meg, når du er på toppen så følest da som du har gått tusen meter lenger.
Eg har vært både på Galdhøpiggen og Fannaråken og andre høge plasser, men ingenting sler Blegja i heimkommunen min,
Askvoll Kommune.
Sikkert derfor Blegja ligg i min kommune, det er nok berre dei tøffaste av dei tøffe som går opp der.

Utenom en knallhard fjelltur får du og sjå isbreen Blåfonna, som er en akkurat passelig stor isbre,
og som ligg akkurat passelig plassert i Askvoll Kommune.
Og utenom det, så får du ei flott utsikt i alle retninger, og får ei grei indikasjon på at kroppen din truleg held ett år til.
Eg reiste på tur på morgenkvisten, 24. juli frå Rørvika, med Vigdis og kallen hennars Arild og hunden Bailey.
Kjempekjekt reisefølge, og dei passa på både meg og manageren min, heile veien opp.
Skikkelig tålmodige folk, siden manageren min berre vart ett heseblesande haleheng stort sett heile veien.
På vei nedigjen gjekk vi for oss sjølv, kneledda til manageren min er ikkje som dei engang var.
Men ellers går da fint med meg og manageren min altså :-)

Det står tekst under kvart bilde.

Tilbakers til framsida.

 

Eg og Vigdis, og kallen til Vigdis, Arild, og hunden til Vigdis, Bailey, klar til knallhard fjelltur på morgenkvisten.
Her er vi ved starten på stien i Rørvika.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Så har vi komme opp til Kvilesteinen, og har flott utsikt i alle himmelretninger, her er utsikt nordover.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Ser du denne steinen så veit du at du har komme fram til Kvilesteinen, og kan slappe av med god samvittigheit.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Fleire folk er på vei oppover lia.
Skogen som en må gå gjennom for å komme opp til Kvilesteinen vert kalla med ett såpass fælt navn, at lærerinna mi, Eva Solum,
på Bulandet Skule vil verte sint på meg vist eg seier navnet. Men eg er ellers helt einig med navnet.
Han som går først her, gjekk helt til topps uten sko på beina.
En typisk skummel ungdom vil eg tru, for etter som eg les i avisene så er alle normale ungdommer sånne som set framfor en PC og et pylse.
Dei kom begge til toppen før oss, men det var fordi vi hadde en gammel og treg manager å dra på.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Eg og Vigdis og Arild og Bailey har komme opp til en fin plass å slappe av, før vi set inn siste innspurten.
Vi sit på en bergnapp rett øve Nipebua.
Nipebua er ei privat hytte, som ikkje må forvekslast med Nipebu,ei anna hytte eg sjølvsagt er godt kjent på.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her ser eg da meste av Kvammen i Askvoll Kommune, og litt til. Jammen er eg godt fornøgd med kommunen min.
Manageren min har endelig klart å få pusten tilbakers, så då får vi fortsette turen oppover.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Då har vi komme opp til Nipevatnet, og tar en ny pust i bakken. Det er no liksom litt grett å ikkje ta livet av manageren min, før neste bok er utgitt.
Så han må no få litt pause sånn innimellom.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Nipevatnet, og vi er på god vei opp steinura mot Blegja.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


I søraste enden på platået til Blegja, står varden "Mannen". Etter formen å dømme, så har den sikkert andre kallenavn som har med mann å gjere,
uten at eg skal gå i detalja i så måte.
Men uansett så veit du at du er på rett vei, vist du har tenkt deg på Blegja, og ser denne varden.
Så får du heller kalle varden ka du vil, og tenke dei tanker du vil.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Så er eg oppe på platået der Blegja ligg, og ser sørover mot Dalsfjorden og Dalsfjordbrua og resten av verden.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Dalsfjordbrua sett frå Blegja. Eg gleder meg til den åpner og eg kan komme meg ut i den store vide verden uten å sjekke ferjeruter.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


I Askvoll Kommune har vi faktisk en skikkelig isbre, som heiter Blåfonna. Den einaste plassen en kan nyte synet av heile isbreen, uten å klatre,
er frå Blægja eller dalstroka innafor.
Med andre ord en isbre for dei tøffaste av dei tøffe, og då er det helt naturlig at isbreen ligg i Askvoll Kommune.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Isbreen Blåfonna og skumle strøk innafor.
Eg ser helt til Naustdal, og røyser eg meg helt opp, så ser eg helt til skikkelig sånne skumle plasser som Førde.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Eg nyt sola på varden på Blegja.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Eg er i dag Sunnfjords høgste bamse. 1305 meter over havet, pluss ett par meter varde.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Meg , Rørvikenipa og resten av verden.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Bailey, Vigdis og meg ved varden på Blegja.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Manageren min og meg på Blegja. Eg beklager hans bleike og vesale oppsyn, men det er no berre slik han er tillaga.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Klar for nedtur frå Blegja. Vi ser Nipevatnet og ei tilsynelatande uendelig steinur.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Trøtt i beina etter oppturen, så det er best å være forsiktig ved nedturen.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Jammen godt å finne litt kaldt underlag underveis, her i høgden kan en fort verte overoppheta alle plasser sola slepp til.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


På vei ned igjen så traff eg Irene og Leon på vei opp. Eg advarte dei om at det var en hard tur opp og at eg var helt utsleten.
Dei kaga ikkje på mine advarsla, for dei hadde bestemt seg for å komme til topps i dag. Typiske sånne folk frå Askvoll Kommune,
har dei bestemt seg for nåke , så gjere dei da dei har bestemt seg for.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Både på vei opp og på vei ned, så traff vi haugevis med frosk.
Eg hadde fleire tilbud om å kysse en frosk, men som den moralske og anstendige bamse eg er, så rota eg meg ikkje borti sånn kyssing.
Eg er ikkje interessert i verken prinser eller prinsipper, eller ka det no heiter, på grunn av ett luftig kyss.
Ei kjekk bamsevennine skal eg no finne meg, uten at frosker eller managere er involvert.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Tilbakers til framsida.