Her er nogenlunde ruta vi gjekk.
Frå grusbana går du opp til hovedvegen, i retning mot Bergen.
Så tek du første veg til høgre og går nedover til du ser skilt og svinga inn på ein grusvei.
God parkering på grusbana så plasser bilen din der,
det er ikkje så populært å parkere i hytt og pine.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
God plass til å parkere bil på grusbana.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Framme ved grusvegen, og det er lett synlig skilt.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
I enden på grusvegen står det ett fint gammelt kvernhus.
Så er det bittelitt motbakke herifrå.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kvernsteiner som har sett sine beste dager, ved kvernhuset.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Opp den bittesmå motbakken er det flatt terreng, og ruta er merka med blå steiner.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her nede er det ett vegkryss. Det er godt skilta, så vanskelig å gå seg ut på ville veier.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Fine trapper ned, så her slepp man å måtte klatre.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Då er det berre å sikte seg inn på pila som peiker mot Bekhilderen
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Frå vegkrysset er det å følge røde steiner videre.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Då nærmer det seg målet.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
En rød postkasse der nede, men til min skuffelse, ingen bok som eg kunne skrive i.
Men pytt pytt. Her går en ned mot sjøen og svinger nordover.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her nede er det ei steinrøys som vi må komme oss over, men det er lett.
Merka med røde pinner.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Nett som heime, så klorer blomster seg fast alle plasser dei har ein anledning til det.
Eg veit ikkje navnet på den her blomsten då.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Er er ikkje sikker på navnet på denne blomsten heller, strandnellik kanskje.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Ei lita kløft vi må over, men det er lagt ut tau, så ingen problem.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Opp til sjølvaste Bekhilderen så er det bolter i berget, slik at det er lett å klatre opp.
Det er omtrent fjære sjø, men sjøen sler av og til opp her likevel.
Så ikkje vert forundra om du blir blaut på beina.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Nedfor boltane er det glatte berget rett til havs, så ikkje tilrådelig å gå her når det er mykje sjø.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så slapper eg av ved inngangen til Bekhilderen.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det er en slags innsjø inne i Bekhilderen,
der sjøen er så klar at det er vanskelig å sjå kor berget slutter og sjøen begynner.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her er flott å sitte å sjå på alt det fine nede i "innsjøen".
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Flotte farge farger og mange anemoner, eller ka det no heiter.
Det er fleire 10-tals centimerer med sjø her, så vatnet er skikkelig klart.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Manageren min er no alltid ei slik linselus, så han fekk no være med på bilde han også.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så tusla vi oss tilbakers til bilen, etter en flott tur til Bekhilderen.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tilbakers til framsida.