Krakhellenipa i Solund kommune.  15.juni 2022.

 Her er litt bilder frå då eg forska på Krakhellenipa i Solund kommune, 15. juni 2022.

Det var så mange hjortetråkk at manageren min rota seg inn på feil sti, både opp og ned.
Men no er eg vant med at han rota, så det forundra ikkje meg.
Hadde han sett bedre etter på hadde det nok gått fint, vi tapte ikkje så mykje tid uansett.
God tid hadde vi i utgangspunktet og.
Krakhellenipa er 566 meter høg, og vi brukte knappe 5 timer på turen.
Då medregna feilgåing, fotostopp og god pause på toppen.
Og så går det ikkje så fort når manageren min går.

Når vi endelig fant ruta oppover, var det godt merka og lett å finne fram.
Turen går bratt oppover enkelte plasser, men ikkje farlig bratt då.
Berre slitsom motbakke, og så er det no slik at det er i motbakker det går oppover.

En flott tur som eg kan anbefale til alle som er turfolk.
Er du i dårlig form, finnest det mange andre fine og lettere topper i Solund.
Har du tenkt å ta turen og vil ta ferge fram og tilbake samme dag,
så er det lurt å ikkje planlegge med for stramt tidsprogram.
Rota du deg inn på hjortetråkk går tida fort, og det kan bli fergestress på slutten.

Flott utsikt på toppen, og eg må nok tilbake til Solund for å forske meir.
Flott plass.

Det står tekst under kvart bilde.

Tilbakers til framsida.



Her er nogenlunde ruta vi gjekk.
Vi starta ved ett skilt det står Krakhella på, og gjekk nedigjen mot ett skilt det står Krakhellenipa på.
Rota oss inn på ett hjortetråkk som førte oss for langt sørover, og manageren min er for sta til å snu.
Så vi gjekk mot fjellet og nordover til vi traff rette stien.
Rota oss inn på ett hjortetråkk på returen og, så vi bomma på skiltet med sånn vel 100 meter.
Så tusla vi tilbake til bilen langs veien.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Her starta vi turen.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Manageren min har innsett at vi er på vei for langt sørover,
så då går vi rett mot fjellet og nordover langs kanten.
Den planen virka fint, og det er ikkje ofte planane til manageren min virker.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Når vi traff på ett tre med denne pila, skjønte vi at vi var på rett vei.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Ett tre med en stor klump på seg.
Sånne klumper har sikkert ett spesielt navn, som eg ikkje har greie på då.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Utsikta vert finere og finere på veien oppover.
Her har eg komme over tregrensa, og ser nesten helt heim.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Første motbakken er nesten unnagjort.
Ved varden der oppe blir det litt flatere, før neste motbakke starter.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Så er det berre å starte på neste motbakke.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Frosker er det flust av her oppe på fjellet.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Vi er over tregrensa, men ett enslig tre har klort seg fast borte i ei fjellsprekk.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Når du ser denne varden, nærmer du deg toppen.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Utsikt vestover, der borte på neset lengst vekk var eg i går,
Då forska eg på Sognesjøhytta.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Siste vesle motbakken, før en kjem opp på flata.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Så er det flate veien bort til Krakhellenipa, som ligg inne i en tåkedott akkurat no.
Eller det var ikkje tåke, men lavt skydekke som blåste forbi ganske så fort.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Hekkande heilo var det mange av her oppe på fjellet.
Har du med hund så er det nok lurt å ha den i band på flata inn mot Krakhellenipa, i hekkesesongen.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Så er det berre sjarmøretappa igjen opp til Krakhellenipa.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Så er eg framme og kan nyte utsikta.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Som alltid er eg nøyen på å skrive meg inn i gjesteboka.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Bak meg ser vi Alden, og på øyane vest for den, bur eg.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Den gamle forsofne manageren min klarte eg å dra med meg heile veien.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



På øyane lengst vekk bur eg.
Men ellers så har dei plenty med øyer i Solund og, pluss meir fjelltopper.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Her borte er Rutledal og Rutletangane, der manageren min sprang sine barnsbein,
og har mange gode minner frå.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Krakhella og Krakhellesundet og en båt på vei nordover.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Så er det å tusle tilbake mot vest, og så nord og ned.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Vi har komme nedigjen til treet med pil på.
Frå skogen sørover her, kom vi når vi skulle opp.
Men vi valgte å går stien nordover, hovedstien liksom.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Hovedstien var grei å følge ett godt stykke,
så klarte manageren min å rote seg inn på ett hjortetråkk igjen.
Vi gjekk litt for langt mot øst, men når vi såg spor av menneskelig aktivitet inne i skogen,
regna vi med at sivilisasjonen var nær.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Vi kom ned vel 100 meter nord for skiltet, men etter som eg er vant med rotet til manageren min,
synes eg at det var nesten blink.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Tilbakeblikk mot Krakhellenipa, til venstre.
Toppen til høgre er Mednipa, som er nokre 10-talls meter kortere.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Her har eg merka av litt av ruta vi følgte. En flott tur.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tilbakers til framsida.