Her har eg merka av med rødt på kartet, der eg forska på Kongevegen.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Første delen vi forska på var frå Borgund Stavkyrje ned Sverrestigen,
og oppigjen Vindhella på Kongevegen.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Andre etappa vi gjekk var frå Sjurhaugen, trur eg det heiter.
I alle fall en god parkeringsplass der.
Så gjekk vi ned Kongevegen frå 1790-tallet, via husmannsplassen Galdane
og tilbake den Bergenske Hovedvej frå 1840-tallet.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Borgund Stavkyrkje må selvfølgelig besøkast i samme slengen.
Den er regna som den best bevarte norske stavkirka, og undersøkelse av trestokkane
viser at dei blei felt vinteren 1180-1181.
Så det er gamle saker.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Rett attmed Borgund Stavkyrkje er den nye kirka som blei bygd i 1868.
Då hadde dei heldigvis blitt så moderne at dei ikkje reiv ned den gamle stavkyrkja i same slengen.
Starten på Sverrestien her, finn du rett bak denne kirka.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her kan du velge om du vil gå Kongevegen først. eller Sverrestigen.
Vi gjekk Sverrestigen først. Det er nok lettaste retningen å gå, meiner no eg då.
Uansett kjem du tilbake til same plassen her.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Lett å finne fram og fint å gå, i alle fall til å begynne med.
Litt brattere og mindre veipreg på slutten, men like lett å finne fram.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kong Sverre reiste forbi her i 1178 . Dermed fekk denne veien navnet Sverrestigen.
Veien her var i bruk helt fram til 1790-tallet.
Egentlig skulle Kong Sverre og birkebeinerane gå via Vindhella der Kongevegen går,
men fekk nyss om at det var samla masse folk oppe i lia der, med kampesteiner og stokker.
Dei skulle ta knekken på Kong Sverre og flokken hans, men han lurte dei.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Litt troll og nisser inne i en bergsprekk.
Skal tru om det er mi gode venninne Penille som har vært her, ho pleier legge steinfjes inn i
fjellsprekker og lignande. :-)
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Når en kjem til asfaltveien frå Sverrestigen, så er det omtrent hundre meter eller så,
før en kan begynne å gå opp Kongevegen mot Vindhella.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Han der Beduin hadde nok en hompete tur frå Kristiania til Lærdal.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så er vi på vei opp Vindhella.
Første kjerreveien som blei bygd her var i 1793, men den var veldig bratt, og blei ombygd på 1840 tallet.
Men var bratt den og, så i 1872 blei veien flytta nærmere Lærdalselva.
Målestokken for om det var bratt eller ei, var om en hest klarte å dra ei kjerre med tre rugtønner oppi.
Men var vel like vanskelig med ei kjerre nedover, og spesielt om vinteren.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Dei viste å bygge flotte veier på 1840 talet og.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så har eg forflytta meg litt nedover dalen, for å gå Kongevegen via Galdane.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her heiter det Olavsklemma.
Det er jettegryter utforma av ei breelv for tusenvis ar år siden.
Den blei litt sprengt sund under krigen, for tyskerane hadde bombekaster- og maskingevær stillinger her.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Gammelt bilde som viser korleis Olavsklemma såg ut sånn omtrent 1850.
Som det står, så kan vi sjå Steine bru i bakgrunnen, den blei tatt av største flommen i manns minne, i 1860.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Restane av Steine bru.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det er veldig flott tillaga med skilt langs vegen, som fortel om forskjellige plasser.
Så utenom ein flott naturopplevelse og trim, så lærer du masse gammel historie.
Her er det skiltet som fortel om husmannsplassen Glorhelleren, som blir studert.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her er Laukebergbakken, som var en av dei brattaste plassane på Kongevegen.
Den blei fiksa til å bli litt bedre i åra 1839-1841.
Den var nesten helt nedramla, men blei restaurert av sherpaer frå Nepal i 2015.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bilde av Laukebergbakken frå 1845, etter at den brattaste delen blei fiksa.
Men jammen bratt nok då og.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så ser vi husmannsplassen Galdane i syningom.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Soknefossen som ligg rett før Galdane, og her er det to bruer.
Dei heiter rimeligvis Store- og Vetle-Soknebru.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bygging av bruene blei lagt ut på anbud i 1795, men ingen ville bygge dei.
Ein av smedane som var med på veibygging blei overtalt til å bygge, og fekk 372 riksdaler på forskudd.
Det var ikkje vanlig i dei dager, så byggherren var nok litt desperat.
Smeden skuffa ikkje og fekk masse skryt for bruene sine.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Husmannsplassen Galdane.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Huset nederst ved Galdane er Utløa, der dei lagra blad frå almetre.
Det er fleire almetre i nærheten, og almeblad var det beste dyra fekk.
Alm var viktig, og barken brukte dei til å lage brød av.
Her er det ei gjestebok, og den må eg sjølvsagt skrive i.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Utfor Stovehuset fekk eg to nye gode venninner. Halldis og Svanhild, opprinnelig frå Høyanger,
var ute på tur dei og.
Skikkelig trivelige damer så her blei eg sittande å drøse lenge.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Skilting er dei flink med her langs Kongevegen.
Alle husa på Galdane er merka med god forklaring.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det her er einaste huset på Galdane som ikkje er merka med skilt.
Sikkert fordi huset er ganske sjølvforklarande.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Oppe i fjellsida på andre sida av elva og veien, går Den Bergenske Hovedvej, der vi skal gå tilbake.
Vi ser ikkje veien her, den er over bildekanten.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Galdane sett frå Den Bergenske Hovedvej.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så tusler eg meg videre nedover Kongevegen.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Rester av en maskingeværstilling frå krigen. Er fleire av dei.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Ett slikt skilt betyr at der er rester frå andre verdenskrig å sjå.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
På andre sida av elva ser vi Den Bergenske Hovedvej
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Når du kjem til den gamle husmannsplassen Seltøyni, så er det ikkje langt igjen til brua over elva.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så er det å traske opp Den Bergenske Hovedvej.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Den Bergenske Hovedvej frå 1845 er klart meir moderne og lettgådd en Kongevegen.
Her er vi i Bresebakken.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Har du tida på deg så kan du forske på Den Bergenske Postveg også.
Det var en ridesti, som blei brukt som postveg på 1600-1700 tallet,
men har trulig være brukt frå helt tilbake til 1000-tallet.
Stien er merka med posthorn.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Rester av husmannsplassen Gravdalen.
Her budde det tre familier i 1875, og sikkert lenge før.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Rester av "Løa under hammeren".
Husmannen som leigde grunnen her måtte betale ei årsleige på en bolle øl.
Kver 2. juledag kom bonden som eigde grunnen, men hest og slede og kledd i finaste stas for å innkassere husleiga.
En tradisjon som eg trur både husmannen og bonden kosa seg med.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Muren over Gravdalen er regna som ett kunstverk av ingeniørkunst.
Den er bygd i sving og er breidere nede enn oppe.
Inspeksjonskanal under og fine greier.
Dei kunne det i 1845 også.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Jammen fann eg ei gjestebok her og, som sjølvsagt måtte til pers.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
I gamle dager så brydde dei seg seg ikkje om å sette opp strømstolper vist det ikkje var nødvendig.
Her er en stein brukt som strømstolpe.
Steinen heiter foresten Borgundsteinen.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så er vi kommen nedigen til gamle hovedveien og Lærdalselva.
Det her er kanskje slikt som heiter laksetrapp. :-)
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Gamleveien var ikkje akkurat beregna for store trailere.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Masse jettegryter langs elva.
Her er ett mystisk hol med rekkverk og diverse inni.
Skal tru ka det er brukt til, hm.
Kanskje nåken veit det ? :-)
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så kjøyrer vi tilbake mot Lærdal, etter en flott tur langs Kongevegen.
Flotte naturopplevelser, trim og stappfull av historisk informasjon.
Oppe i lia på veien står Jutlamannen, han får eg forske på enn anna gang.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Natta senker seg over Lærdal, og vi har hatt en fin dag.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------