Forskning på Bitihødn, Reinli stavkyrkje og Bagnsbergatn. 23.-24. august 2016

Eg har vært med manageren min for å kjøyre flyttelasset for eldste gutungen hans, til Steinkjer.
Gutungen skal gå på skule der i 3 år.

Når eg er på tur, så pleier eg stoppe underveis for å forske litt.
Denne gangen forska eg på fjellet Bitihorn, eller Bitihødn som det heilter på skikkelig. Det gjorde eg 23. august 2016.
Dagen etter forska eg på Reinli stavkyrkje og krigshistorie rundt Bagnsbergatn gård.
Eg forska litt rundt Steinkjer og, men det er på ei anna side.

Her kan en lese meir om Bitihødn / Bitihorn:
https://www.valdres.no/opplevelser/bitihorn-1607-moh-p613723

Her kan en lese meir om Reinli stavkyrkje:
https://no.wikipedia.org/wiki/Reinli_stavkirke

Her kan en lese meir om kampane på Bagnsbergatn gård:
https://no.wikipedia.org/wiki/Kampen_om_Bagnsbergatn_gård

Det står tekst under kvart bilde.

Tilbakers til framsida.


Bilen til manageren min er pakka, og vi er klar for å reise til Steinkjer med flyttelass, via Valdres
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Dårlig start på turen. Vi stod opp grytidelig, men jammen stengte Vegvesenet veien rett framfor nasen vår, og vi måtte vente halvannen time.
Så vi kunne hatt sove halvannen time ekstra.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


En liten stopp for å kikke på Vøringfossen. På toppen ser vi Fossli Hotell.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Endelig er vi framme på Beitostølen, og har lagt oss inn på Bergo Hotel.
Men det er ennå litt igjen av kvelden, og fjellet Bitihorn står der og lokker på meg.
Bitihorn er 1607 meter høgt, men siden eg allerede er høgt til fjell, så er det meir som en liten kul å regne.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Vi starta oppturen til Bitihorn frå nåke dei kaller Sameleiren. Lett å finne attmed veien.
Her kan en sjå ruta, ei veldig enkel rute, og en fin avstikker når en er i forbifarten. http://www.lommekjent.no/ruter/1765696

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her er Bitihorn og sameleiren.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Fjellet heiter Bitihødn på skikkelig, det er berre dei som ikkje helt mestrer å uttale det skikkelig som seier Bitihorn.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Flott vær å gå på fjelltur.
Det ser til og med ut som været ønsker meg god tur, det ser ut som det er ett hjerte inne i skya nederst til venstre.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Eg er på toppen av Bitihødn og nyt utsikta sørøstover. Eg brukte 1 time og 20 minutter opp, med en liten matpause underveis.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Utsikt mot innsjøen Vinstre.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Utsikt mot nord, og innsjøen Bygdin.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Utsikt mot Valdresflya.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her på Bygdin Fjellhotell skjedde det nåke fælt samme dag eg var her, dei fant ei ung jente død der.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Fjella Falketind og Stølsnostinden.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Den gamle manageren min klarte å komme seg opp på toppen han òg.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


På toppen traff eg mi gode venninne Kari , som er ei skikkelig fjellgeit og turjente, pluss at ho er skikkelig kjekk og fin og då :-)
Så er ho veldig flink til å ta bilder.
Her er litt bilder ho har tatt: http://www.turjenter.no/ukens-turjente-uke-51

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Manageren min slapper av og nyt utsikta mot innsjøen Bygdin.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Eg slapper av og nyt utsikta mot Bygdin og Valdresflya.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Fint på toppen, og fint på vei nedigjen.
Raudfjorden nærmast, så ser vi Bygdisheim ved Bygdissundet, som alle heng ihop med innsjøen Bygdin i bakgrunnen.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Alvorlig flott farge på himmelen i kveld, og det var mykje finare i virkeligheten enn på bilde.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Eg seier farvel til mi gode venninne Christina på Bergo Hotell.
No skal eg reise videre til Bagn, for å helse på endå ei av mine gode venninner, kirkeverge Liv Barbro.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Eg har komme fram til kirkekontoret i Bagn, og i armane til Liv Barbro.
Nå skal vi drikke kaffi og ete kjeks, før vi skal forske på Reinli stavkyrkje og krigshistorie på Bagnsbergatn.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Det er skikkelig trivelig på kirkekontoret i Bagn, her må eg nok komme på besøk fleire ganger.
Eg trives godt i lag med Liv Barbro og Toril..

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her ligg Reinli stavkyrkje.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Eg er framme ved Reinli stavkyrkje.
Alder på kyrkja er litt usikker, det står 1250-1300. Nyare studering av årringer viser at mykje av treverket er felt i 1320 åra.
Men dei har funne enkelte deler som er endå eldre, eldste frå 1172, så det er sikkert brukt matriale frå tidligare kyrkjer som har stått her.
Olav den hellige ( Olafr Haraldsson) reiste gjennom Valdres i 1023, og då er det nedskreve at han besøkte kirka på Reinli.
Så her er det masse historie.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Eg les meg litt opp på Reinli stavkyrkje, slik at eg kan imponere Liv Barbro med alt eg veit om stavkyrkja .
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Liv Barbro fortel meg om stavkyrkja, og eg fortel litt om meg sjølv og litt om der eg kjem frå, Askvoll kommune.
Tavla på veggen viser navn på alle som gav bidrag til kyrkjeklokke i 1799.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Orgelet er frå 1808, og for å få lyd så må en drage i nokre spaker for å få luft i belgen inne i orgelet.
Alt må gjerest manuelt, for det finnast ikkje elektrisk strøm i kyrja.
Derfor er den stengt i vinterhalvåret, for då er det så mørkt at ingen ser verken presten eller salmeboka.
Levande lys er det heller ikkje lov å bruke.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Eg og Liv Barbro dreg i belgen. Jammen må det være slitsomt å være belgdrager vist organisten skal spele lange musikkstykker.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Fin altertavle og fin kirkeverge. Altertavla er ett omarbeidd skåp, som trulig er like gammelt som kyrkja.
Kirkeverga er ikkje omarbeidd i det heile tatt, og er av mykje yngre årgang.
Krusifikset til høgre er frå 1600-talet, og skore ut i ett stykke tre.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her er ei luke i veggen, ei såkalla lepraluke eller lepratorium, der spedalske eller andre som blei rekna som "ureine"
kunne stikke nasen inn for å få nattverden.
Det er spor av at det en gang i tiden har vore jernstenger i kryss over luka, så dei "ureine" kunne ikkje stikke nasen altfor langt inn.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Det her heiter innvielseskors, og det var vanlig å ha slike i stavkyrkjer når det var katolske tider i gamle dager.
Reinli er einaste kyrkja som har alle 12 korsa inntakte, og korsa er trulig frå 1326.
Litt hakk her og der, etter ombygginger oppigjennom åra, men alle 12 er synlige den dag i dag.
I åra 1970-73 blei kyrkja restaurert tilbake, så godt som mulig, til slik den såg ut frå starten av..

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Døypefonten i kleberstein, er frå 1150.
Den har trulig stått i ei nedbrent kirke som stod her før. Dei har nemlig funne aske frå ei nedbrent kirke under denne her.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Lås og beslag er skikkelig gamle, eldre en sjølve kirka.
Så er nok døra snudd frå det opprinnelige, for i 1823 kom det ei lov som sa at alle hoveddører på kirker skulle gå utover.
Sikkert i tilfelle det skulle bli brann inne i kirka.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Det her er ett skilt som eg ikkje skjønner ka betyr, eller eg vil ikkje skjønne det då :-)
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Rundt heile kirka er det en svalgang, og akkurat under rompa mi skal en kar som hette Sira Thord ligge begravd.
Det er han som fekk kyrkja bygd, eller i alle fall deler av den.
Det er ei innskrift på veggen som seier. " Her hviler Sira Thord som lod forberede denne kirke, pater noster".
Eg forska ikkje videre på om det stemmer at han ligg under golvet her.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Meg og Liv Barbro og Reinli stavkyrkje frå utsida.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Det her heiter støpul, eller stupul, og her heng kirkeklokkene.
Denne stupulen her blei bygd mellom 1870 og 1880, men det er nevnt at det var stupul her i alle fall i 1675, på ei inventarliste dei laga då.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Så er eg og Liv Barbro på vei inn i skogen for å forske på krigshistorie, på en plass som heiter Bagnsbergatn.
Bagnsbergatn er ett freda krigsminne og høyrer til Valdesmusea.
Vil du ha guida tur her, så kan du får det ved å kontakte Valdresmusa.
Det slepp eg, for eg har Liv Barbro med meg, som privat guide.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her ligg Bagnsbergatn
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Vi er framme ved Bagnsbergatn. Det er fredelig i dag, men var ett fæla spetakkel og elendighet her 21.april 1940.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Det her er vel det en kalla for en ekte skigard.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her er en minneplakett for dei norske soldatane som jaga tyskerane vekk herifrå.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Inne i huset til venstre var det 29 norske sivile som dei tyske soldatane hadde stengt inne der, og det viste ikkje dei norske soldatane om.
Huset blei gjennomhola av kuler, men dei sivile låg flolagde på govet, og blei berga av at det låg en haug med snø og is som hadde ramla ned frå taket.
Gamlefar i huset, på 81 år, låg i senga og han miste livet.
Nestgamlefar, på 77 år,fekk ei kule gjennom låret, men overlevde.
Ellers kom alle dei andre sivile uskadd frå det.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Kong Olav har vore på besøk, og fått navnet sitt rissa inn i ett berg.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her i rommet nærmast meg, var det 28 av dei sivile som oppheldt seg.
Har en med seg guide frå Valdresmusea kan en komme inn og få sjå kulehol i alle bauger og kanter.
Dei sivile hadde skikkelig flaks, utenom gamlefar.
Minstejenta skulle få en smokk, men før ho fekk smokken i munnen, så blei gummien på smokken skoten vekk.
Når kampane var over, så var dei norske soldatane så forskrekka over mengden med sivile som kom ut av huset,
at dei sivile ikkje hadde hjerte til å fortelje at gamlefar var skoten. Dei sa han hadde dødd av sjokk.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her viser en tegning korleis det tok seg ut 21.februar 1940, når den verste skytinga stod på. Gamlefar som omkom låg i senga i ett anna rom.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Ei tegning som viser gården, og retningen dei norske soldatane kom frå.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her kikker eg på en anna minneplakett over en fallen tysk soldat. Han døde akkurat her.
Det var fleire tyske soldater som falt her på Bagnsbergatn den dagen, men han her var litt spesiell.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Etter angrepet eller under angrepet, det stod på ei stund, så var det en tysk soldat,
eg har hørt at han berre var 17 år, som ville gi frå seg klokka og nokre mynter til guttongen i huset.
Guttongen nekta å ta imot, og tyskeren gjekk ut her og skaut seg sjølv.
Det står ikkje på nett eller nokre plassa eg har sett, og blei vel dyssa ned. En tysk soldat som døde for eigen hånd var ikkje populært i heimlandet.
Slikt er det en får vite når en kjenner folk som kan lokalhistorie.
Denne tildragelsen var og ukjent for dei aller fleste, før broren til ho som fekk smokken skoten vekk, fortalte det på 60 års jubileumet etter krigen.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Så har eg komme tilbake til kirkekontoret i Bagn.
Her var det politistasjon tidligare, så på kirkekontoret i Bagn har dei si eiga fengsel-celle.
Det var nå såpass kjekt her på kontoret med Liv Barbro og Toril, at det hadde ikkje vært nåke problem for meg,
om dei hadde låst meg inn her ett par dager.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Så må eg sei farvel til mi gode venninne Liv Barbro for å kjøyre videre mot Steinkjer.
Eg lovde å komme tilbake så snart eg får tid og stunder på meg., og eg inviterte Liv Barbro og heile kirkesoknet på besøk til meg i Askvoll kommune.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tilbakers til framsida.