Forskning på Steinkjerringa på Høg-Jæren, 06.10. 2016

Mi gode venninne Jofrid England inviterte meg for ei god siden til å være med ho på tur til Steinkjerringa på Høg-Jæren.
Når kjekke venninner inviterer meg med på tur, så blir eg sjølvsagt med, ved første og beste anledning.
Her er litt bilder frå turen.

Vi gjekk heile rundturen, via Synesvarden. Turen tok 3 timer i flatt terreng.
En flott tur som passer for alle.
Her er kart over rundturen: https://www.ut.no/sted/5.363179/

Steinkjerringa blei hogd av en kunstner som hette Sigurd Sørensen i 1898-1899.
Statuen skulle heite "Fortiden".
Den skulle stå framfor Kongsgård skule i Stavanger, men det gjekk i vasken.
Det blei for dyrt etter kvert, og onde tunger påstod at kunstneren heller brukte penger på sterke drikk i staden for å arbeide med statuen.
Så reiste han til Amerika før statuen blei ferdig.

Statuen blei ståande ved jernbanen i Stavanger i lang tid, til folk blei lei av den, og den blei ståande i veien.
Det var til og med snakk om å knuse den.
Då var det en driftig kar, Emelankton Aadnesen, som samla inn penger, og fekk frakta Steinkjerringa til Høg-Jæren.
Den blei henta i 1925, men dei fekk den ikkje påplass før i 1927, etter mykje slit.
Så døpte dei Steinkjerringa til " Mor Norge".

 

Det står tekst under kvart bilde.

Tilbakers til framsida.


Eg og Jofrid treffest ved Holmavatn, og er klar til å gå tur i ett strålande vær. Det er vindstille og sommerlig temperatur i lufta.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Jofrid har tatt med seg kallen, Jan, slik at han skal få lufte seg litt og.
Så fekk eg en flott kopp, med ett steinkors på, som ligna akkurat på steinkorsen som er i kommunevåpenet til heimkommunen min,
Askvoll kommune.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Det er masse vindmøller her på Jæren.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Vi er snart oppe på Synesvarden. I bakgrunnen ser vi Holmavatn, der vi starta.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Vi er på Synesvarden, og nyt utsikta over Høg-Jæren.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her borte ser vi Knudaheio, der Arne Garborg hadde dikterstue, og der barndomsheimen hans var.
https://no.wikipedia.org/wiki/Knudaheio

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Litt avslapping på toppen av Synesvarden.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Flotte og kjenne venninner treffer eg alltid når eg er ute på tur. Til og med på Synesvarden. Meg og Irene og Henriette og Anita.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Langt der nede mot vest ser vi Steinkjerringa sitte og skue utover riket sitt.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Så har vi komme endå nærmere Steinkjerringa.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Tilbakeblikk mot Synesvarden. Som en ser er det lett terreng å gå i, men litt vått enkelte plasser, så det er greit med gode sko.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Steinkjerringa.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Eg slapper av på Steinkjerringa, den gamle manageren min har klart å kravle seg opp og.
Nasen til Steinkjerringa hadde ramla av engong mellom 1927 og 1973, men det fiksa dei med sement i 1973.
Det viser ikkje uten at en studerer nøye på nært hold.
Steinkjerringa blir og kalla "Mor Norge" , og har stått her siden 7.juni 1927.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Steinkjerringa var kjekk å helse på den, men endå kjekkere var det å helse på mine to fine og kjekke gode venninner, Bodil og Eva Helen.
Her kunne eg tenkt meg å sitte lenge, men den gamle manageren min masa om at vi måtte komme oss videre.
Han var sikkert misunnelig, slik som han pleier være når eg helser på gode venninner.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Så må eg forlate Steinkjerringa og venninnene mine.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Vi ser i Holmavatn igjen, og kilometer etter kilometer med steingjerder.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Stien er godt opptrakka, så her skal en være temmelig surrete i tilfelle en skal rote seg vekk.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Vi er tilbake ved parkeringsplassen og Jofrid får en god avskjedsklem,
mens kallen Jan passer på at eg ikkje utnytter situasjonen til å bli altfor nærgåande.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


På veien til Holmavatn så kjøyrer en igjennom en tett 100-meters skog, som til og med veks over veien.
En skikkelig fin skog for en bamse å bu, vil eg tru.
Men eg fekk ikkje forske meir på den, for vi skulle vist kjøyre videre til Egersund.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tilbakers til framsida.