Forskning på korleis Galdhøpiggen og Fannaråken virker, 10.-12.august 2012.

Bilder frå en spasertur eg hadde 10. til 12. august 2012 på Sognefjellet.
Det er nå greit å markere litt revir og finne egna overvintringsplasser når en er bamse.
Heldigvis har eg fast overvintringsplass hos elevane frå 1. til 3. klasse på Bulandet Skule,
men det er nå greit å sondere terrenget sånn i tilfelle liksom.
Så er det veldig viktig for en bamse å markere revir, og det tør eg ikkje på Bulandet Skule
fordi der er det nemlig Asgeir Torvanger som er sjef.

Med meg på turen var manageren min, Kurt Rutledal, nest yngste gutungen hans, Håkon Rutledal Jensen,
og søskenbarnet til manageren min, Sonja Rutledal

Turen gjekk frå Juvasshytta 10. august, så overnatting på Sognefjellshytta.
Dagen etter gjekk vi over breen til Fannaråken, og nedigjen til Skogadalsbøen, og overnatta der 11. august.
Så gjekk vi tilbakers til Sognefjellshytta og kjørte heimigjen 12. august.

Det står tekst under kvart bilde.

Tilbakers til framsida.



Her sit eg i bilen til manageren min, klokka 6 om morningen i Kaupanger, klar til å kjøyre til Juvasshytta for å bestige nokre fjell.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi har komme fram til Juvasshytta og eg studerer kartet for å være sikker på at vi går rett vei og havna på Galdhøpiggen.
Da er tett tåke ute, så dei er no heldig som har med seg ein reisevant bamse som er god til å lese kart.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Eg og reisefølge mitt er klar til å begynne ferden innigjennom tåkeheimen.
Han karen er Håkon, som er mellomste gutelarken til manageren min. En kjekk og oppvakt kar, så han har nok ikkje arva mykje frå faren sin.
Jenta er Sonja, som er søskenbarnet til manageren min.
Ei kjekk og oppvakt og fin jente, så manageren min ligna ikkje mykje på slekta si.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi skal gå over ein isbre på veien, med mange usynlige skumle sprekker som vi helst ikkje bør ramle nedi.
Ingvill er brefører og fortel korleis folk og bamser skal oppføre seg når dei tusler på ein bre.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Her plukker eg meg ut ein sele som vi må ha på oss over breen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Egil og Ingvill er breførarane våre, og er ferdig med å fortelje alle amatørane om korleis dei skal oppføre seg.
Eg er no bamse og veit derfor frå før korleis en oppfører seg i villmarka, da ligg i genane sånt.
Eg beroliga dei med at skulle da dukke opp ei sprekk underveis, så kunne dei berre slappe av, eg kan ta meg av den sprekken,
både dei usynlige og dei synlige.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Manageren min fått på seg sele og tau og er klar til å tusle i vei.
Eg har no plassert meg på plassen bak, sånn at eg kunne passe på vist han ramla, og det gjere han både titt og ofte.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Så er første pulje på vei.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Det var nokre filmfolk oppe i skråningen, som heldt på med masse filming og fotografering.
Til mi store forundring så var det ikkje meg dei skulle filme, så det var sikkert berre nokre tullinga som hadde gått feil

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Her er vi ferdig med isbreen og det er berre å tusle seg oppigjønna steinrøysa.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Sånn omtrent ein time frå toppen har vi oss ein matpause.
Veiret har blitt skikkelig ille, med snø og regn og sludd og tåke og alle værfenomen som tilhøyrer den kaldaste perioden på året.
Men pytt pytt, det er nå sånt vær hårete tøffe bamser er bygd for.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Sonja og Håkon sånn halvveis oppe i lia.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Eg har no gjort som eg pleier, og jaga manageren min avgårde.
Eg om manageren min sit på toppen og venta på resten av reisefølge. Her kjem Håkon slitande.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Og rett attmed kjem Sonja slitande i drittveiret.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Her er vi på hytta på toppen av Galdhøpiggen.
Det var så mange våte svette folk der inne, at det blei dogg på alle kameralinser.
Eg sat no berre å kikka forundra på alle dissa svette folka, ikkje var eg svett og ikkje var eg sliten, men sånn er det no berre når en er bamse.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Så plutselig forandra veiret seg frå vinter til sommer. Her er same veien vi kom opp, men ingen kjente seg igjen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Sonja er godt fornøgd med å ha komme seg på Galdhøpiggen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Håkon er godt fornøgd med å stå på Nordeuropas høgste stein.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Manageren min er fornøgd så lenge da er ett fotoapparat i nærheiten.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Eg er som vanlig avslappa og rolig, uansett ka slags fjellknaus eg befinn meg på.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Her tek eg meg ein liten kikk utover Jotunheimen, for å sjå om eg ser nåke anna eg bør bestige i nær framtid.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Manageren min nok en gong. Da er berre å ta fram ett fotoapparat so glise han frå øyre til øyre og står helt i ro.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Her er vel egentlig Nordeuropas høgste punkt, det stod en kikkert på ett fat oppå der. Grei plass å kvile seg litt.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hytta på toppen av Galdhøpiggen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Så er vi på vei nedigjen mot isbreen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

På rad og rekke nedover isbreen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Då har vi unnagjort isbreen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Reisefølget mitt, Håkon, Sonja og manageren min.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Godt å slappe av i sola, og bak kan du sjå Galdhøpiggen. Myser du ekstra godt, så kan du til og med sjå hytta der oppe.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Etter Juvasshytta så kjørte vi til Sognefjellshytta.
Siden eg no er en sånn fjellvandringsmann så eg spaserte no litt bortigjønna lia, og der fant eg en mystisk stein.
Men siden ingen andre brydde seg særlig om steinen, så var den vel ikkje så mystisk likevel, men god å sitte på var den i alle fall.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Lørdag så starta vi tidelig frå Sognefjellshytta for å gå mot isbreen som går opp til Fannaråken.
Tjukk skodde på mårakvisten, men pytt pytt eg er no med som kartleser og stifinner.
I dag går vi mot Fannaråkhytta og i morgen kjem vi tilbakers frå Skogadalsbøen.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Det gjekk nokre få minutter frå forrige bilde til dette, og plutselig var det ikkje ei sky på himmelen.
Manageren min fekk lov å kikke litt på karten han òg, og konstanterte at vi var på rett vei. Han måtte ta på seg solhatten sin, ellers vert han så solbrent oppe på toppen sin.
Det er ikkje så mange hårbuster oppå der som stopper sollyset.
Vist du ser manageren min med solhatten sin, så berre skryt av kor fin hatten er, og ikkje spør om kvifor han har hatten på.
Eg har en mistanke om at han har ett sårt punkt der .

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Fannaråk-hytta er på høgste toppen, over isbreen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Så er vi framme ved isbreen og venter berre på at breførerane skal komme å hente oss.
Det er vist nokre skumle sprekker oppi her og.
Eg skjønner i grunn ikkje problemet, skumle sprekker er no i grunn berre litt sånn spennande saker.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Breførerane har komme og vi er klar til å starte neste etappe på turen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi har komme ett godt stykke oppigjønna lia, og manageren min skal tøffe seg med å fortelje den mellomste gutungelarken sin, Håkon,
om alle fjelltoppane på Sognefjellet.
Da blei stort sett med peiking og masse feilinformasjon

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Takk og pris for at manageren min hadde solhatten sin på, ellers hadde han vel fått solstikk, eller ka det no heiter, på veien.
Nå eg tenker meg om, så virker det som at han har permanent solstikk då, men det treng du no ikkje fortelje at eg har sakt.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vel en time seinere.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Så er vi klar til siste etappe opp breen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dei siste 50 metrane var klatring på is. Men det var ingen problem, for det var hogge inn masse hol til å stappe føtene inni.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

På kanten, etter klatring
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Godt med en liten kvil på toppen av isbreen, før vi vandrer videre inn mot Fannaråkhytta.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Fannaråkhytta, men kaffi og kakao og kjeks og kjekke folk
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Her er da sengeplass til 30, kanskje 40 vist en ligg tett. I dag så var det over 80 som ville ligge på Fannaråken, pluss at fleire strømte til etter kvart.
Eg forestilte meg å ligge skikkelig tett med masse fine jenter, og det trudde manageren min at eg kom til å få gjere og.
Men den sure manageren min regna ikkje med å få oppleve det samme sjølv, så han mente vi fekk gå videre.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Her på Fannaråken er da ett fint brett med kikkert å kvile seg på òg.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi var heldig, i gjennomsnitt så er det berre 11 dager i året som er like fine her oppe på Fannaråken.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Manageren min og gutungelarken hans, Håkon, pluss ein masse fjell. Hurrungane i bakgrunnen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Så har manageren min fått viljen sin, og vi er på vei til Skogadalsbøen. Ein tur på 3 timer fekk vi tips om.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Litt rare plassa å bygge hytte såg vi underveis, eller så var det berre forrige vinterstorma som har vært litt hardere enn forventet.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Etter 3 timers spasertur så såg vi endelig Skogadalsbøen, langt borte i huttiheiti. Omtrent som ett Soria Moria Slott som en aldri kjem fram til.
Men pytt pytt, etter en ekstra time så var vi der.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi nærmer og Skogadalsbøen, og dagen nærmer seg slutt.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Skogadalsbøen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

På Skogadalsbøen var det jammen fullt i folk òg, men vi fekk oss ett rom i ett hus dei kalte fuglekassen.
Her lufta eg føtene før neste spaserings-økt.
Vi kom fram i tide til middag, og manageren min fekk leskedrikk som han hadde drømt om i 4 timer,
og vi fekk høyre håndballfinale i OL på reiseradio.
Så vi var skikkelig fornøgd med dagen.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dagen etter er det like flott vær, og vi har begynt å spasere opp Utladalen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Sonja og Håkon og Utladalen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Utladalen er snart tilbakelagt.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

På toppen av Utladalen.
Da var nydelig veir og nydelig utsikt heile veien, og manageren min oppførte seg helt fint heile veien.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi tar oss en liten matpause før vi fortset opp Vetle Utladalen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Ett tilbakeblikk mot Fannaråken mens vi tusla oss mot Sognefjellshytta og bilen til manageren min.
Prestesteinsvatnet og Fannaråken i bakgrunnen.
Fem timer seinere stod bilen og eg på ferjekaia i Askvoll, klar til å reise heim til sivilasjonen min i Bulandet.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tilbakers til framsida.