Eg har forska på korleis Staveneset og Holevika virker, 09.09.2013

Den 9. september hadde eg meg en tur til Staveneset og Holevika, i Askvoll kommune, for å finne ut korleis dei plassane virker.
Staveneset er trakkende fullt av krigshistorie og vikinggraver. Så er det fleire eksempel på skikkelig gammel tagging,
eller helleristing som det heiter.
Vikinggravene er lett å sjå, mens helleristingane er verre å finne. Det skal være 30 gravrøyser og 11 helleristninger der.
Den eine hellleristinga trur eg må være laga av en svensk fremmedarbeider, for den nærmaste plassen en finn ei lignande helleristing
er i Sør-Sverige.
I Holevika er det gamle skulehuset blitt museum, og er fullt av gamle ting og masse krigshistorie.
Olav Saltskår har laga museumet, og viste meg rundt, og fortalte masse om gamle dager.
Eg fant ut at både Staveneset og Holevika og Olav Saltskår virka skikkelig fint.

Det står tekst under kvart bilde.

Tilbakers til framsida.

 

Her har eg komme på besøk til Olav Saltskår, som bur på Staveneset. Han skal vise meg rundt.
Far til Olav, Chester Saltskår, var motstandmann og med i Shetlandsgjengen.
Når krigen blei slutt var Chester på ett mineryddingsfartøy som var konfiskert frå tyskerane, og når han reiste heim i 1946 tok han like godt med
seg tyskerflagget frå båten, som souvenir.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Det var norske spioner frå England, som låg i ei steinur på Staveneset og lurte på skipstrafikken.
Det foregjekk seg spionering i steinura i to omganger.
Foreldrene til Olav, Chester og Petrine, hjelpte til, og spionane fekk middag hos dei kvar natt, så sant det ikkje var sporsnø.
Etter at tyskerane brente Tælavåg april 1942, herja Gestapo med masse arrestasjoner og tortur langs med kysten.
Masse folk i Bulandet og Værlandet blei arrestert, og då regna en med at Staveneset stod for tur neste gong. Gestapo hadde mistanke til Chester.
23.mai 1942 kom ett slikt Catalina fly frå England og henta dei to spionane, Eivind Viken og Ole Snefjellå, Chester og Petrine Saltskår,
og bror til Olav, Harald som var 2 år.
Flyet hette "Vingtor", og redningsaksjonen var såpassa dramatisk og farlig at heile mannskapet på flyet fekk Krigskorset med sverd,
Norges høgste militære utmerkelse, for redningsaksjonen.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Far til Olav, Chester, fekk masse medaljer for krigsinnsatsen sin. Etter at Chester og Petrine og gutungen Harald, på 2 år rømde til England,
så budde Petrine og Harald i Peterhead. Mens Chester bedreiv hemmelig skipstrafikk på norskekysten.
Petrine og Harald kom heim til Staveneset august 1945, mens Chester dreiv på med minerydding langs kysten helt til ut i 1946.
En dag i 1946 stoppa sørgåande hurtigrute utfor Staveneset, og en båt putra ut og henta Chester, som kom heim frå krigen.
Det var ein kjekk og festlig kveld i huset på Staveneset den kvelden.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Til og med medalje frå England fekk Chester. Etter at Chester og Petrine måtte rømme, så overtok søstra til Chester, Oddny, huset.
Ho var same motstandsmenneske som Chester og tok seg av neste gjeng med spioner som kom i 1944.
Spionane reiste tilbakers til England 16. mars 1945, og dagen etter blei Oddny og kjærasten Anton arrestert av Gestapo.
Av alle ting angitt av en sambygding.
Dei blei hardt torturert på fangeleiren Espeland ved Bergen, uten at det kom en fnugg av informasjon utav dei.
Freden kom før tyskerane rakk å skyte dei, dei stod for tur til skyting.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


"Stål I" som reiste frå Gåsvær i Solund, til England i 1941. Det var 17 stykker ombord, deriblandt Peder Johan Gåsvær, som var onkel til Olav.
Bror til Petrine.
Av dei 17 som reiste, så var alle aktive i krigen, og 16 av dei overlevde.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Peder Johan Gåsvær var ombord i en engelsk korvett som hette Montbretia.
Her er ett brev Peder sendte til Petrine frå London, 25. august 1942. Han hadde nett dampa dressen og skulle på land for å snakke med jentene.
18. november 1942, en knapp måned seinere, blei Montbretia senka av en tysk ubåt, og Peder omkom.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Olav har masse løye frå krigen, til og med ett maskingevær av den kraftige sorten. Eg fekk ikkje anledning til å teste om det virka.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her er en spesiell kikkert som tilhørte ei kanon på en tysk båt. Dei brukte å sikte inn kanona med denne kikkerten.
Fleire stykker kan sjå i kikkerten samtidig, og den er skikkelig god.
Dei allierte var og skikkelig imponert over kor gode tyskerane var til å lage kikkerter.
Det er Zeiss som har laga den, og dei var vist dei beste eksperta på kikkerter i dei dager.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Olav skal sikte inn kikkerten for å vise meg kor spionane heldt til oppe i ura i bakgrunnen.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Olav har sikta seg inn, og eg kan kikke i ett anna hol på sida av kikkerten, så ser eg det same som Olav ser. Jammen en avansert kikkert.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Til venstre hadde spionane utkikksplass, og til høgre var ei hole med radiosender og motor som laga straum til senderen.
Mellom holene kunne dei krype inni i ura, uten at nåken kunne sjå dei.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Då har eg rett og slett putla meg opp i ura for å sjå korleis det ser ut der. Her er eg rett utfor inngangen til hola med radiosender.
Den er nesten umulig å finne vist en ikkje veit om den.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Det er no litt skummelt inni hola.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her har manageren min fått på litt lys, så då er det ikkje så skummelt lenger.
Røyret som er her, blei brukt av spionane som lyddemper på eksosen av motoren dei hadde her i hola.
Ellers så ligg det rester av trekasser og sånt, her enno.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Inngangen til hola, og her på innsida hadde dei masse utstyr og proviant og våpen og slikt.
Tunnellen dei brukte for å krype inne i ura, og bort til andre hola, var så smal at eg torde ikkje sende manageren min inn i den.
Han hadde vel aldri komme utigjen, dei var nok tynnare og slankare under krigen.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her oppe i ura hadde spionane god utsikt ned til huset til Chester og Petrine, og til skipsleia.
Dei to siste spionane heldt til i ura frå august 1944 til mars 1945, og hette Ivar Møller og Dagfinn Ulriksen.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Eg trur at eg kunne egna meg godt til hemmelig spion eg òg.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Så har eg putla meg nedigjen til Olav Saltskår, for han skal vise meg meir.
Her står vi ved kaia hans, og der la det til fleire båter frå Shetlandsgjengen under krigen.
Shetlands-Larsen trakka langs med kaikanten her, fleire gonger under krigen.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her sit eg ved flaggstanga til Olav, på ett anker.
Eg husker ikkje kor dette ankeret kom frå, men opprinnelig låg det ett anna anker her.
Shetlandsbussen "Vigra" låg her med Shetlands-Larsen som kaptein under krigen, og då hadde dei problem med å få oppigjen ankeret,
og måtte kappe tauet til ankeret for å komme seg avgårde i en fart.
Ankeret fant dei igjen etter krigen, og plasserte det her ved flaggstanga.
Når søsterskipet til "Vigra", "Hitra", blei restaurert så fekk dei ankeret.
Er du ombord i "Hitra" eingong, og ser ankeret der, så kan du briefe med å fortelje at det ankeret har lagt ved flaggstonga til Olav Saltskår
og befant seg opprinnelig ombord i "Vigra"

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


23.juni 1943 blei ett alliert Mosquito-fly, med to norske flygera skote ned utfor Staveneset, mens dei angreip en tysk konvoi.
Oddny stod på tunet og såg flyet komme brennande rett mot huset. Flyet var så nært at ho såg piloten kjempe med å få kontroll.
Rett før flyet traff huset, så klarte piloten å svinge på flyet, så det ikkje traff huset. Men det var så nært at hadde flaggstange stått der i 1943,
så hadde flyet treft midt på flaggstanga.
Sikkert er skikkelig skremmande syn for Oddny.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


I vågen her, rett bortfor huset, traff flyet bakken i ett flammehav.
Flygerane Anton Christopher Hagerup og Just Wiide Meinche Friis omkom, 24 og 23 år gamle.
På andre sida av vågen er ei minneplate for dei.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her er minneplata for dei to norske flygerane som ramla ned rett utfor stuedøra.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


En liten del av Mosquito-flyet og minneplate.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Det var mykje krig ved Staveneset, og det er endå ei minneplate her.
Det er for to engelske flygere som blei skotne ned her 19. september 1944, mens dei angreip en tysk konvoi rett utfor her.
Ronald Ernest Charles Hossack og Bernard Clarence Wieks, 21 og 24 år gamle.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her er eg og Olav ved det gamle skulehuset i Holevika, der Olav har laga museum. Skulehuset blei bygd i 1901.
Det kom ikkje straum ut her til Staveneset og Holevika før i 1960, endå det var straum frå Stongfjorden og nesten ut, allerede i 1920.
Det var vist en vrien kar som ikkje ville ha nokre stolper øve eigendommen sin.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Utedoen ved det gamle skulehuset virker helt fint i dag òg.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Inne i skulehuset har Olav samla masse rart frå gamle dager.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her sit eg på en gammel påhengsmotor og prøver å få kontakt i en gammel skipsradio.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her er rester av ei vinge på ett engelsk fly som blei skote ned og styrta i Eidsfjord, en sidearm til Stongfjorden, 13. desember 1944.
Den engelske piloten omkom.
Piloten hadde ein son som har vært her på museumet og kikka på restane av flyet til faren. Han kunne og fortelje at faren hans hadde en bror,
som blei skoten ned og omkom over Tyskland, litt før faren hans omkom.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her i skulestua er det pulter og kateter som i gamle dager, pluss masse krigshistorie.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Det var denne motoren som stod oppe i hola i ura, og blei brukt til å lage straum til radiosenderen spionane hadde.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Deler av nedskotne fly og skipsvrak blei brukt til alt mulig nyttig.
Her er forskjellige deler frå ett fly, som er sett sammen til ett eller anna dei laga ett slags heimebrygg med.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Hjelmer og gassmasker og masse rart. En tur på museumet til Olav kan anbefalast, og han er ei levande historiebok.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her er ei bok som dei hadde hemmelige ting inni under krigen.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


En propell som har fått ei kule tvers gjennom seg.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


På loftet ligg ei rar not eg ikkje har sett før.
Den brukte dei i gamle dager når dei fiska sild. Den låg under nota når dei hadde tørka den helt opp, og så samla silderikslet seg i denne nota her.
Silderiksel kom dei med båt og henta, og så kokte dei olje og diverse på den.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her har eg putla meg bittelitt lenger sørover, det det finnast helleristninger og gravrøyser.
Eg skjønner no ikkje korfor det heiter helleristing, for det er nå ingen som rister på ei helle.
Det er nokre folk i skikkelig eldgamle dager, som har rissa i ei helle. Ja ja, eg kan ikkje skjønne alt heller.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Det er fine piler som viser vei, så det er ikkje stor kjangs til å gå seg vill her.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her er ei helleristing som viser ei tohjula vogn, med kusk og to hester, ei såkalla solvogn.
Det er ei skjelden helleristing, som en må helt til Sør-Sverige for å finne maken til.
Så det fantes sikkert svenske fremmedarbeidere i dei tider og, i tida 1800 til 500 år før kristus, når helleristingane blei laga.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Olav Saltskår har ett avtrykk av solvogn helleristinga i garasjen sin, sånn at det er litt lettare å sjå korleis den ser ut.
Avtrykket blei laga i 1982.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her sit eg midt oppe i ei gravrøys frå vikingtida, det er 30 slike gravrøyser her på Staveneset.
En trur at gravrøysene er frå ett vikingslag mellom Håkon Jarl og Atle Jarl, som foregjekk seg her på Stavenesvågen.
Han der Snorre har i alle fall skreve om nåke slikt.
Håkon falt og Atle fekk banesår og døde på Atløy litt seinare.
Så begge to, angra nok på att dei sette i gang ett slag her.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Her ligg det tett i tett med gravrøyser.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Fleire plasser er det laga til plater, som det har vært skilt og informasjon på.
Men nå står berre platene igjen, eg skjønna ikkje korfor informasjonen er fjerna, for her må det være interessant å spasere og spekulere.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Nokre gravrøyser ligg oppe på hauger, og det må ha vært ett fæla strev med å dra på plass all steinen.
Eg veit ikkje korfor dei har brukt så masse tid og krefter på å bygge gravrøyser oppe på hauger, men kanskje dei som ligg her var ekstra viktige
høvdinger.
Eller så begynte dei å lage gravrøyser her, og når dei var utslitne av å bære stein, så fant dei ut at det var lurere å bygge gravrøyser nede i fjæra
der steinen befant seg.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Så må eg sei farvel til Olav Saltskår, og takke for omvisninga.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Eg må putle meg heimatt, og har ei ferje å rekke. Her ser vi Tviberg og Alden og bak der bur eg.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Tilbakers til framsida.